Rostock G8 

          Dette er Attac 

             

 

 Hva er Attac?

Hva er Attac Buskerud?

Hva  jobber Attac Buskerud med?

Tre måter å engasjere seg på

Plakater til Attac Buskerud

 Pressemeldinger

 

 

 




Helse og økonomi ] [ Pasientrettigheter foran patentrettigheter ] [ New Public Management ] Internasjonal skatterettferd ] Privatisering ]


Attac er del av en global bevegelse for rettferdighet, demokrati og fred. Vi tror på folkelig engasjement som virkemiddel for å styrke medborgernes makt over samfunnsutviklingen. Attac finnes på alle kontinenter og teller over 85.000 medlemmer fordelt på 48 land. Les mer om Attac her: www.attac.no

Aktuell:

Årsmøte i Attac Buskerud:   21/2/2011,  kl 18-20  Vandrerhjem Kongsberg (Vinjesgate 1, veibeskrivelse se www.kongsberg-vandrerhjem.no)

Program

Innledning

New Public Management og sykehuspolitikk

Rapporter

Valg av leder og styre

Valg av delegater til landsmøte (26-27.2., Oslo)

Saker som skal tas opp på årsmøte skal sendes til lederen (gernot@attac.no) t.o.m 18/2.

Attac Buskeruds leder om leger som flykter fra offentlig helsevesen i Kongsberg og Drammen

Regjeringen baner veien til et privatisert helsevesen 

Offentlig helsevesen baserer seg fremfor alt på rettferdighet. Alle skal få lik tilgang og like behandlingsmuligheter, uavhengig av privat økonomi eller sosial situasjon. Norge var et av de landene som hadde et av verden rettferdigste helsesystemer. Dette er fortid.

Når nå to overleger fra røntgenavdeling i Kongsberg slutter i protest, så har dette to sider. De slutter fordi offentlig helsevesen i Norge leker som om de er et foretak, med foretaksregnskapsføring, avdemokratisert ledelse og et skjema- og styringshelvete som er avledet av New Public Management. Om med eller uten vilje, dette resulterte i at noen av de mest effektive røntgenleger i Vestre Viken (i forhold til undersøkelser per lege per tidsenhet) ble ikke sett, ikke ivaretatt og er utbrente. Vi kommer til å høre på et senere tidspunkt at vaktberedskap på Kongsberg sykehus må reduseres på grunn av den vanskelige rekrutteringssituasjonen. Den gang ikke for kirurger, men for røntgenleger.

Andre side av medaljen er at begge begynner på et privat røntgeninstitutt. Hverken legene eller instituttet skal kritiseres for det – de bruker bare mulighetene. Men offentlig helsevesenet utarmes for spesialister. Tilspisset formulert er dets funksjon i økende grad å produsere spesialister som senere jobber i privat helsevesen. Men akkurat røntgeninstituttene gjenspeiler også en annen utvikling. Når du trenger CT eller MR og går til en slik institusjon, blir du på de fleste stedene spurt om du er selvbetaler, privat forsikret eller skal undersøkes i forbindelse med avtalen inngått med Helse Sør/Øst. Er du uten penger eller forsikring, så får du vente. Ellers får du undersøkelsen ofte på dagen. Samme utvikling ved behandling hos private spesialister, f.eks. ved operasjoner. I tilfelle at det oppstår komplikasjoner, riktignok, er det offentlige helsevesenet som må fikse det.

Dette har resultert i at i dag allerede mer enn 200000 Nordmenn har tegnet en privat helseforsikring, via bedrift eller privat. Det dreier seg om mennesker med høyere lønn, som jobber i industrien som leder eller høybetalt spesialist. 1998 var det kun 7500, dermed har dette økt om 2600 %. For private forsikringer er det foreløpig en gullgruve. Det fleste kommer fra et samfunnsnivå med bra helse. Det er de fattige som oftere er syke. Det er en skandale at dette skjer under en rødgrønn regjering som har som uttalt mål å minske forskjeller mellom rik og fattig.

Men er det ikke bra, når private supplerer de offentlige? Nei, hvis man ser på et i 2012 publisert oversiktsarbeid fra Sverige som oppsummerer 30 års erfaringer med private institusjoner i land som Canada eller Storbritannia. Forfatteren Axelsson konkluderer: « Undvik vård på sjukhus eller vårdhem som drivs med vinstkrav.» Private institusjoner har vist seg å være i gjennomsnittet dårligere, mindre effektive og dyrere, og viser til og med økt dødelighet. Det er fremfor alt to grupper i samfunnet som profiterer av private institusjoner: legespesialister som får enda mer lønn og eiere som får god profitt. Ved siden av at mange private helseinstitusjoner er registrert i skatteparadis, for øvrig.

Det er uakseptabelt når rike mennesker, allerede med bedre helse, får fortrinnsrett ved undersøkelser eller behandling, foretatt av spesialister som ble utdannet på offentlighets bekostning tidligere. Det er uakseptabelt at det danner seg et toklassesamfunn i helsevesenet. Spør regjeringens stortingsrepresentanter hva de gjør imot det. Spør opposisjonens representanter om de vil stoppe den utviklingen – og hvordan.

 

Gernot Ernst

Leder i Attac Buskerud


se Sykehusakjon Kongsberg

Støtt sykehusene

Helse er ingen vare

Redde for nedleggelse (Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 8/4/2010)




Sist oppdatert 8/2/2012