Finanskrise

Fra kasinoøkonomi til folkestyre

Dette har vi fått stadfesta: De siste tiårenes prosjekt for å ”befri” finansspekulanter fra demokratisk kontroll, har gitt oss ris til egen bak. Politikere med blind tiltro til markedsmekanismenes styringsevne har de siste tiårene inngått en rekke internasjonale avtaler som har gjort det mulig å spekulere i hva som helst, hvor som helst, på jakt etter lettvinte profitter. Når USA i 1998 tillot bankene å spekulere i blant annet boliglån, hadde man for alvor lagt bunnen for den finanskrisen vi er vitne til i dag. Vi trenger tiltak som gir oss en demokratisk kontroll med finansmarkedene, samtidig som de negative konsekvensene for vanlige folk av dagens krise oppveies. Vi trenger globale reguleringer og tiltak for å nå dette målet. Samtidig er det også en rekke tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt fra norsk side:

Forbud mot gribbe-spekulasjon

Det er ikke alle som taper penger når børsene nå stuper. De som har spesialisert seg på å leie verdipapirer og spekulere i at de faller i verdi, har gode tider. Denne formen for spekulasjon, shortsalg, er svært farlig. Tidligere har store økonomier i Øst-Asia gått dukken, etter omfattende spekulasjon mot deres valutaer. Shortselgere kan bringe ethvert industriselskap til fall, ved å spekulere ned verdien. Før den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs tidligere i høst, ble de utsatt for omfattende angrep fra shortselgere. USA og Tyskland har nå innført forbud mot shortsalg-spekulasjon. Oslo børs må på samme vis innføre et forbud mot shortsalg.

For å kunne drive denne skadelige formen for spekulasjon, er shortselgere avhengige av tilgang på verdipapirer å spekulere med. Det norske oljefond er verdens største utlåner av verdipapir til shortsalg. Verdipapirer til en verdi av ca. 500 milliarder kroner er leid ut. Åpenheten som skal gjelde for oljefondets investeringer, gjelder ikke så lenge verdipapirene er lånt ut til shortselgere. Ved forrige årsskifte eide oljefondet verdipapirer i Lehman Brothers til en verdi av 5,9 milliarder. Om disse har vært utlånt til shortselgere, kan det norske bidrag til finanskrisa ha vært betydelig. Forbud mot utleie av verdipapirer til shortselgere, må legges inn i forvaltningsmandatet for oljefondet.    

1,5 prosent skatt på finanstransaksjoner på Oslo Børs

Konsentrasjon av rikdom på få hender gjør finansspekulasjon mulig. Denne spekulasjonen har gitt oss en krise, som igjen øker den økonomiske ulikheten. Denne onde sirkelen må brytes. Der vi betaler opp til 25 % moms for nesten all annen handel, er handelen på Oslo Børs helt avgiftsfri. Samtidig viser erfaringer fra England at skatt på finanstransaksjoner på børsen er den klart billigste og letteste å administrere, 50 ganger billigere enn vanlig inntektsskatt. En skatt på 1,5 prosent på alle finanstransaksjoner på Oslo Børs vil bidra til økonomisk utjevning, samtidig som den vil bremse opp for den mest kortsiktige finansspekulasjonen.

 Øke offentlige investeringer

Statistisk Sentralbyrå spår norsk økonomisk nedgang og arbeidsledighet som følge av finanskrisa. En avgift på 1,5 prosent på Oslo Børs hadde generert cirka 20 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i 2005. For å veie opp for de negative konsekvensene av krisa for vanlige folk, må vi øke offentlige investeringer, for eksempel for en mer sosial boligpolitikk. Økte offentlige investeringer gir oss samtidig en beskyttelse, fordi en stor del av samfunnets aktiviteter da ikke er åpne for spekulasjon. Derfor må all privatisering av offentlige goder og infrastruktur reverseres.

Slutt på norske investeringer i skatteparadiser