tilbake til
Hovedside
Ressursside New Public Management
|
|
I går natt hadde jeg en drøm. Jeg drømte at jeg skal
organisere husholdet mitt etter New Public Management prinsipper. Jeg fikk
oppdrag til å omorganisere husholdet mitt slik at den kan være mer effektive.
Vi har hatt problemer årevis med ueffektiv oppvask, trege ansatte (mine barn)
og problemer med kostnadene. Riktignok var vi noenlunde i balanse. Vi hadde
litt gjeld, men ikke mer enn vanlig, barn og ektefelle gjorde jobben sin
noenlunde bra og vi klarte vanligvis å komme til brukbare løsninger. Men men.
Jeg slo opp lærebøkene, googlet på nettet og begynte å skjønne, hvordan jeg får
det hen. Jeg måtte lære av den private industrien, ble jeg informert. Jeg måtte
formulere klare mål, som kan uttrykkes i tall, bruke stykkprisfinansiering så
langt som mulig. Mine ansatte og kolleger (= familien) burde betales/belønnes
etter ytelse. Jeg så også litt på sykehusreformen og begynte å skjønne hvordan
jeg kan få det til.
For det første leide jeg inn en konsulent. Den var litt
forvirret, fordi den var sist aktiv hos Toyota, men var en ung søt dame som
spurte først om hvor mange ansatte som var overflødig, etter min mening. Jeg
hadde ikke gode svar. Til nå gikk jeg ikke ut at jeg ville redusere antallet av
familiemedlemmer, bortsett selvfølgelig av den naturlige fluktuasjonen. Dama virket litt forvirret. Hun forklarte at
det var ganske vanlig at oppdragsgiveren hadde en ide om personalreduksjon hvor
hun kunne ta hensyn til. Jeg ba henne å analysere strukturen og dynamikken og
forsvant i første omgang til et motivasjonsseminar hvor jeg lærte hvordan jeg
kan gå over gløende kuler. Jeg aner ikke helt, hva dette ha med
familiesituasjonen å gjøre, men jeg skjønte at mange andre ledere hadde tatt
den veien.
I mellomtiden hadde konsulenten analysert familiesituasjonen
gjennom noen uformelle samtaler og deltakende undersøkelser. Hun hadde en liten
bærbar PC og viste meg en Powerpoint-presentasjon, hvor hun rapporterte
situasjonen og løsninger.
For det første, sa hun, er produksjonen altfor lav. Se på
oppvasken. Det er fullt mulig å bruke en arbeidskraft for å fylle og tømme
oppvaskmaskinen, i stedet for bare å gjøre det i ny og ne. Produksjonen av
sølete tallerken var altfor lite. Hvis vi brukte tallerkene litt oftere,
betydde det også at vi kunne oppvaske mer. Hun viste at vår oppvasktallene var,
sammenlignet med andre familier lave. Dette heter ”benchmarking ”, sa hun.
Hvis vi sammenligner liknende familier,
så finner vi ut, om deres produksjon av oppvaskete tallerker er over eller
under gjennomsnittet. Familie Pedersen fra Oslo-vest for eksempel har tre
ganger så høy oppvaskproduksjon enn dere.
Nå ble jeg litt forvirret. Jeg kjenner tilfeldigvis familie
Pedersen, en gammel ærverdig borgerlig familie av pensjonister som spiser
alltid tre retter til middagen, noe som vi til da ikke gjorde. Bare gjør det,
sa hun ivrig. Men jeg er ikke så sulten, mente jeg. Spiller ingen rolle. Jeg
tror at antall av oppvaskete tallerker er en viktig nøkkeltall for familien.
Dere kommer til å være mer effektive, når dere øker produksjonen i dette
område. Jeg produserer egentlig ikke noe, når jeg vasker opp, tørret jeg å si.
Jo, men vi bruker disse begrepene som vi har lånt fra bilindustrien som er et
mønster av effektivitet, forklarte hun. Jeg skjønte at jeg var håpløst foreldet
og lovte meg selv å bruke en glosebok slik at jeg lærte de nye ordene som alle
brukte. Og du trenger en mellomleder som skal styre oppvasken, fortsatt hun
ivrig. Du kan ikke styre alt selv og trenger en som ordner det med
motivasjonen, videreutdanning, sykefravær osv. av de som skal fylle
oppvaskmaskinen. Men, sa jeg, koster dette ikke noe? Jo, sa hun, men gjennom
den økte effektiviteten kommer vi veldig fort i lønnsomme områder.
For det første gjaldt det å finne et logo. Hvorfor, ville
jeg vite? Jeg fikk et svar hvor jeg hørte ord som ”corporate identity” og
”viktig for identifikasjon med familieforetaket”. Men, tørret jeg å spørre,
øker dette vår produksjon av oppvaskete tallerken (og jeg var stolt på at jeg
var blitt så flink å bruke ordet ”produksjon”, som jeg nettopp hadde lært). Jeg
fikk et svar som jeg ikke skjønte helt, bortsett at det var i våre dager
aktuelt med logo i alle sammenheng. Litt synd at jeg hadde visittkort og
brevpapir fra før, men dette skulle jo brukes som konseptpapir i fremtiden.
Som neste ledd på familiens veien til en ny bedre organisert
fremtid gjaldt det å vurdere eiendoms verdiene slik at avskrivningskostnadene
kan bli vurdert. Vi bodde i et hus som vi hadde fått fra foreldrene våre når de
flyttet i en leilighet, derfor visste jeg ikke helt, hva det dreide seg om, men
tørrte ikke å medgi det. Da må vi vel få en takstmann hit, spurte jeg
forsiktig. De andre husene i omgivelsen kostet om lag tre millioner. Nei da, sa
konsulenten, dette formidler vi til en økonomikonsulent som skal vurdere det.
Det koster ikke så mye og det blir svært lønnsomt etterpå.
Økonomikonsulenten som kostet bare 2000 kr per time fant ut
at huset vårt hadde avskrivningsverdi av 20 millioner. Så bra, sa jeg, vi hadde
tenkt å selge det, da kan vi ta det inn i budsjettet. Ja, sa han, dette er
allerede i årsbudsjettet, men du får jo neppe mer enn tre millioner for huset
og da havner du i underskudd med 17 millioner. Hæ?, spurte jeg (hadde en akutt
mangel av økonomiske ord). Hvorfor har huset mitt en avskrivningsverdi av 20
millioner, hvis det bare har en markedsverdi av 3 millioner og hvorfor havner
jeg i underskuddet? Det har noe med avskrivningen å gjøre, sa konsulenten. Det
er klart at dette er vanskelig for legmenn. Du er jo spesialist på oppvask, med
mange års erfaring. Jeg derimot er spesialist på avskrivningsverdier, med
diplom fra BI og sideutdanning i fotsoneterapi. Jeg tror at du burde stole på
meg. Men, forresten, du må avskrive huset ditt årlig med 5% av avskrivningsverdien
pluss renter. Men jeg har ikke betalt noe for det i det hele tatt, hvorfor skal
jeg da avskrive det. Til nå, forklarte han, hadde vi ført vår familieforetak FF
som om dette var offentlig tjeneste. Men for å stimulere økt oppvaskproduksjon,
var det moderne å håndtere budsjettet som om vi hadde vært et privat bedrift,
selv om vi ikke er det. Og dermed måtte vi avskrive bygningen, selv om vi hadde
fått det gratis.
Budsjettet mitt var ødelagt. Avskrivningsmengden utløste et
voldsomt underskudd som, riktignok, kunne brukes for å minske skatt. Men første
konsulenten, 2300 kroner per time, kom med noen oppmuntrende nyheter. Jeg som
direktør skulle få mer lønn! Jo, sa hun, søte dama, det finnes ikke så mange
dyktige ledere. For å være konkurransedyktig, så må du få en ordentlig
betaling, ellers kan det jo skje at du vandrer av til Statoil. Dessuten, sa hun, var det viktig å insistere
på en gunstig pensjonsavtale. Det kan jo skje at alt forandrer seg og du mister
jobben som direktør til Jensen FF og hva nå. Jeg skjønte at jeg måtte beskytte
mitt foretak mot at de mister den dyktige direktøren jeg hadde blitt og
undertegnet straks en arbeidsavtale med god pensjon i tilfelle.
Det var ikke den siste forandringen som jeg måtte møte. Det
stod igjen at vi måtte effektivisere innkjøpet. Fordi, sa dama, det er mye å
spare gjennom felles innkjøp for flere. Derfor passer det bra at familie Jensen
FF, familie Hansen FF og Familie Andersen FF ligger i nærheten og blir også
veiledet av meg. I samtykke med myndighetene som ønsker større FF foreslår jeg
at dere danner et større familieforetak, Østre Kroken FF som kan organisere
innkjøpet. I tillegg er det mulig å outsource andre sentrale tjenester som
datatjenester eller finansstyring. Jeg var litt overrasket. Til nå hadde det
vært sønnen min som hadde fikset datamaskinen vårt. Men jeg begrep fort at det
var så lett å ringe hjelpetelefonnummeret, vente bare mellom 5 og 10 minutter,
få et oppdragnummer og få fiksa problemet nesten like fort som før. Litt dumt
at Østre Kroken FF måtte betale for tjenesten. Vi var riktignok uansett i
underskudd slik at sparetiltak kunne ikke unngås. Og sønnen min hadde ingen tid
igjen fordi han jobba i den nye firmaet familieportalen, heleid av Østre Kroken FF med konkurransedyktige lønner,
slik at ikke hadde tid å fikse problemene som før.
Men underskuddet i Østre Kroken FF var blitt et alvorlig
problem. Første tiltak omfattet om struktureringer, hvor familie Andersen FF ble flyttet over til et annet FF, mens vi
fikk familie Ludvigsen. At vi måtte bytte ut logoen en tredje gang, skjønte jeg
nå uten videre. Men vi måtte spare mer. En hyggelig eldre fyr ble hyret, som
hadde lang fartstid som konsulent. Han kom med mange gode råd. Så sluttet vi
alle å bruke strømper, fordi dette sparte enormt med vaskemiddel å strøm. Det
nye innkjøpsselskapet hjalp oss med sentralisert og billigere innkjøp av sko
som dessverre var blitt nødvendig pga av et visst luktproblem. Tallerkene fikk
vi kun oppvasket i lunken vann. Spareeffekten lo vente. Et uventet problem var
at sykmeldingene gikk i værs, fordi pga av noe mysteriøst flere fikk
matforgiftninger. For å finne grunnen til det holdt styret og ledergruppa to
helgeseminarer og hyrte inn to nye konsulenter som var veldig flinke med
Powerpointforedragene sine. På grunn av matforgiftningen å for å opprettholde
nøkkeltallet med oppvaskete tallerker måtte vi leie inn vikarer. Det var
svenske, dyktige, men kjente ikke tallerkene våre som resulterte i at mi måtte
kjøpe en halv service til. Grunnen til matforgiftningene ble aldri funnet, men
et forslag som ledelsen kom med var at man burde vurdere en uføretrygding når
medarbeidere (datteren min) er lengre syk, siden dette ikke rammer vårt
budsjett.
Fortsettelsen kommer.
|
